Etter at vi fikk innvilget søknaden til dette prosjektet, brukte vi et år på å reise rundt på Island, Sverige, Finland og Danmark.  VI avsluttet prosjektet med et seminar i Fredrikstad, Norge.  

Vi ble kjent med de få instrumentmakerne som bygde langspil på Island, nyckelharpe i Sverige, kantele i Finland og Hardingfele i Norge..

Vi traff instrumentmakere og musikere som spilte og bygde instrumenter av en annen art enn nasjonalinstrumentene i landet, som blåseinstrumenter, strengeinstrumenter, to-radere, slagverkinstrumenter generelt sett. Vi fikk også kjennskap med instrumentene til samene og inuittene på Grønland. Prosjektet ble svært vanskelig å gjennomføre på grunn av pandemien. Så selve prosjektet ble forlenget med et halvt år, for å bli gjennomført.

Generelt sett er de som bygger fokeinstrumenter uten noen unntak, på et profesjonelt nivå. Instrumentbyggerne har dessverre meget høy alder. 

Når det gjelder sametrommer i Norge, er det ingen lenger som bygger trommer, i henhold til samisk byggeskikk. Det heter seg at det er samer som bygger instrumenter, samer som kjøper instrumenter og samer som spiller instrumenter. Det er en utbredt forståelse innad i miljøene at sametromme ikke er et musikkinstument, men et åndelig redskap.

Når det gjelder inuitttrommene på Grønland, så har man fire ulike tradisjoner å bygge disse på. To av disse tradisjonene er i fare for å dø ut. 

Når det gjelder folkeinstrumenter som er betegnet som blåseintrumenter, døde den siste profesjonelle folkeblåseinstrumentmaker som har vært i senere tid i Norge i 2022, Magnar Storbækken (1956-2022).  

I forhold til utdanning av folkeinstrumentmakere, er alt av utdanning som har vært, er lagt ned. Den eneste utdanningen man har i Norden er Erik Sahlström Institute, Tobo i Sverige. Det er musikkinstrumentmaker Esbjörg Hovmark som har utviklet dette arbeidet som et minne etter Erick Sahlström arv og senter for nyckelharpe i Sverige og Norden.

Prosjekt status:
Avsluttet og godkjent av Nordisk Kulturfond