Det å samle bransjen er et kall
Et portrettintervju av Arnfred Marthinsen
Arnfred Martinsen vokste opp i en musikalsk familie på Helgeberget i gamle Borge kommune utenfor Fredrikstad. Det var alltid sang og musikk i familien, mamma Else sang og spilte gitar og det samme gjorde snekker-pappa Andreas som også trakterte pianoet. At mamma også skrev kristne tekster til populærmelodier forteller om en oppvekst med tro, sang og musikk.
Selv var han ikke gamle gutten da han begynte å spille gitar og synge sammen med sine foreldre i Petrikirken, noen hunder meter fra stedet der han vokste opp og fortsatt bor. Interessen for musikk ble ytterligere forsterket av en Gibson SG og en Vox AC30 i konfirmasjonsgave. Lite visste han den gangen at den gnisten som ble tent skulle bli til det jeg vil påstå er et kall for å verne og videreføre kulturarven som ligger i bygging og restaurasjon av musikkinstrumenter. Nå ønsker han å bruke de neste åtte årene av livet sitt til å samle bransjen og få opprettet en skole som sikrer at
kunnskapen innen viktige deler av faget ikke blir med mesterne i graven.
Krise i hele Europa
Der vi sitter, i et innredet rom på toppen av garasjen hans med alt mulig av tenkelige instrumenter rundt oss, forteller den tidligere rektoren om den store mangelen på instrumentbyggere og dyktige reparatører innen veldig mange instrumentgrupper rundt i hele Europa. Undersøkelser og
kartlegging han har gjort de siste årene dokumenter at det han fryktet er et faktum – mange yrker er i ferd med å dø ut. Gjør man ikke noe med det nå så vil det snart være for sent. På sine mange reiser rundt til musikkinstrumentmakere i Norden har mange dyktige fagfolk uttrykt den samme frykten. For mange av dem er det vanskelig å ta inn lærlinger siden de driver enmanns bedrifter, og de fleste deler derfor Arnfred sine tanker om en solid faglig utdanning..
Valgte samme yrke
Arnfred og jeg vokste opp så nært hverandre at jeg kunne høre han spille akustisk gitar når vinduene stod åpne og han kunne høre mine fløytetriller. Vi har hatt mange krysningspunkter i oppveksten som Petrikirken, speidere, ten-sing og aktiv lek i nærmiljøet, men ved en tilfeldighet skulle vi som unge også velge samme yrke. I 1975 begynte jeg i lære som musikk-
instrumentmaker hos Tonika AS på Youngstorget i Oslo, og Arnfred begynte på Bibelskolen i samme by. Siden jeg spilte fløyte og han gitar møttes vi noen ganger på hans hybel for å spille sammen. En dag ble han med meg på besøk på verksted i loftsetasjen i det gamle ærverdige huset i Youngsgata, og den lille spiren som var sådd fikk ny næring.
Tyskland og USA
Året etter valgte Arnfred bort en plass på Musikkonservatoriet mot en lærlingplass på verkstedet til velrenommerte Cappelen Musikk. Det førte til flere perioder med opplæring i Markneukirchen, som den gangen var en del av Øst Tyskland. Byen som er kjent som et sentrum for bygging av orkesterinstrumenter, gitar, piano, trekkspill, elektronikk og kirkeorgel gjennom 400 år bergtok han. Her forstod den unge gutten fra Helgeberget tidlig at det kun var en ting som gjaldt og det var kunnskap. Han slukte alt han lærte, og forstod at skulle han være med å utføre, ta vare på og videreføre yrket, så måtte han lære fra og omgi seg med de flinkeste folkene det var mulig å omgi seg med. Akkurat det har vært et mantra gjennom hele livet. I en periode studerte også Arnfred faget på den andre siden av Atlanteren, hos velrenommerte Getzen Company og Allied Music i i Elkhorn i Wisconsin.
Etter en lang læretid i Norge, Tyskland og USA åpnet Arnfred sitt første verksted i 1984, han bruker all sin lærdom og kvalitet og kunnskap er i høysetet. Fire år senere ser landets første skole for musikkinstrumentmakere dagens lys. Han samarbeider med de beste i Markneukirchen om utveksling, og studentene kan ta tysk svennebrev. Elever fra hele verden kommer til skolen for å lære og det er mange i faget i dag som har sin utdannelse fra Musikk Instrument Akademiet(MIA). Skolen er i drift i 26 år, og både på Jeløya og i Kulturkvartalet i Sarpsborg var den et møtepunkt for konserter, forelesninger og mestermøter med nasjonale og internasjonale storheter. Akkurat det siste er noe Arnfred er veldig opptatt av, det å skape miljøer og arenaer hvor alle som er interessert i musikk innen for de forskjellige fagområdene kan møtes for å utveksle erfaringer, diskutere, lytte og lære. En ny skole vil definitivt være et slikt sted.
Den kreative musikkinstrumentmakeren har også en solid musikals bakgrunn. Han gikk på Kjell Stensviks Musikkskole, han hadde professor Sven Lundestad som gitarlærer. Han lot seg inspirere av samarbeid med storheter som Søren Gangfløt og ikke minst Egil Hovland. Han lærte klassisk sang før stemmeskiftet, og som utøvende musiker var han innom de fleste sjangere som kor, pop, rock, jazz og gospel. Hans tid i Sarons dal i ungdommen har også vært med på å forme den troende Arnfred Martinsen. Fortsatt spiller han gitar på et høyt nivå og han skriver musikk, ofte som en kjærlighetserklæring til Gud.
Det er på bakgrunn av hans tro, og kjærligheten til musikken jeg våger å påstå at den oppgaven han nå tar på seg er et kall, at det er noe av meningen med hans liv. Samle bransjen og skape en skole som sørger for en bransjestyrt utdannelse av fagfolk, som kan bringe tusenår gamle tradisjoner videre til kommende generasjoner, gjennom bærekraft og en visjon om at det skal være mulig å få bygget, reparert, vedlikeholdet og restaurert musikkinstrumenter i nærheten av der du bor, tuftet på kunnskap, kvalitet og samarbeid.
Sammen er vi sterke understreker han like stødig som det fjellet vi sitter på unner denne praten, hver for oss er det vanskelig å utrette noen. At det kommer en internasjonal skole i Norden og en utdanning for elver fra hele verden er det ingen tvil om, så får vi se akkurat hvor det blir.