Museum
Senteret inneholder følgende instrumentgrupper, dokumentert fra antikken til moderne tid:
- Keyboard instrumenter
- Musikkelektronikk
- Strengeinstrumenter
- Blåseinstrumenter
- Belginstrumenter
Instrumentgruppene er presentert ved orginale instrumenter og kopier, fra råmateriale til det ferdige instrumentet. Den historiske utvikling er rettet mot de mest kjente musikkinstrumentmakerene.
Vi har ca 380 museale gjenstander, der 95 % av samlingen er musikkinstrumenter. Vi har en Østfold/Norsk/Nordisk utstilling. En samling av folke- og klassiske instrumenter. Alle de forskjellige gruppene har separate visningsrom. Vår samling er ikke en ”død” samling, men er en del av et levende museum, hvor instrumentene blir spilt på, og hvor besøkende kan oppleve en enhet og en bedre forståelse av harmonien mellom mennesket, musikkinstumenter og musikken. Senteret har bibliotek og andre typer rom til dokumentasjon av museale gjenstander.
Den museale samlingen er nedpakket i vente på nye lokaler.
Den vitenskapelige klassifiseringen av musikkinstrumenter
Det er ikke gitt hvordan musikkinstrumenter skal klassifiseres. Systemet som er mye brukt i dag, som også vi har tatt inn i vårt arbeide, hviler på vitenskapelig grunnlag og kalles Hornbostel-Sachs-systemet (H-S-systemet), noen ganger referert til i omvendt rekkefølge.
Deres system er hovedsakelig basert på materialer og former for tonal generering, f.eks. strenger, skinn eller munnstykke, med undergrupper for å spille teknikker som å knipse, slå eller gni. I h-s-systemet var det opprinnelig fire hovedgrupper: idiofoner eller selvlydende instrumenter, membranofoner, kordofoner eller instrumenter med strykere, aerofoner, samt en femte gruppe, elektrofoner, lagt til senere. Blant idiofoner kan nevnes cymbal og triangel, og som eksempler undergruppen.
Museet er godt plantet i Hornbostel-Sachs-systemet. Det vi kjenner best til som også er vitenskaplig plantet i H-S-systemet, er universitetet i Leipzig. De hadde til 1991 en utdanning, som førte frem til utdanning som restaurator under sitt spesialfelt, som eneste sted i verden måtte man være utdannet musikkinstrumentmaker for å søke. Det er å beklage at denne utdanningen ikke eksisterer lenger. Vårt arbeide er også godt plantet i Mikael Preatorius tanker og ideer. Syntagma musicum som ble skrevet i 1619, blir regnet som musikkinstrumentmakerens og restauratørens bibel.
For øvrig vil den observange leser se at vi har bilder av et musikkinstrument som er bygd etter tegninger i Syntagma musicum. Også instrumenter som ikke finnes originale i dag. Museet på universitet i Leipzig er bygd opp av overnevnte vitenskaplig klassifisering av musikkinstrumenter. Det vil si at folkeinstrumentene er utstilt sammen med de “verdigfulle” klassiske musikkinstrumentene. Museet har ingen egen fast folkeinstrumentutstilling. SÅ folkeinstrumenter vil være like verdigfulle som klassiske musikkinstrumenter.
Basselini finnes ikke originalt. Det har navnet Diskant Basselini, og er tegnet av Michael Praetorius i 1618, i Syntagma Musicum.
Nr 3 Diskant Basselini, på tegningen helt til venstre.
Instrumentet er bygd på Musikk Instrument Akademiet AS
Datert før 1800 f. kr.til ca 600 f.kr. Et av de eldste musikkinstrumenter vi kjenner til i Nord Europa. Vi har i et EU-prosjekt ledet av hornmaker Stefan Vogt, støpt bronsjelurer som er alene i sitt slag. Han er fast lærer ved musikkinstrumentmaker skolen (MIA) i Sarpsborg.
På Borge gård fins det tohelleristininger av lurblåsere. Etter det vi kjenner til, er det de enestehelleristingene i sitt slag i Norge. Vi har videre jobbet ut fra helleristningen, støpt en statuett, som vi gitt til ulike personer som har gjort en spesiell innsats i musikkbransjen. MIA prisen – er gitt ut 3 ganger i Norge.
Vi har samarbeid med ”Study Group on Music Archeology Group” I.C.T.M., som vi er medlem av. Vi har gjennomført flere seminarer i Norge i regi av TVD i forhold til musikkinstrumenter i fra bibelen, under ledelse av Prof. Brown fra Jerusalem, samt Ellen Hickman, Tyskland. Vi har også gjennomført studieturer til Israel og midtøsten, ved Betlehem som utgangspunkt, hvor vi har vært nede i graver og sett på malerier, skulpturer for å gjenskape instrumenter fra bibelen, fra den gamle pakt. Det jødiske universitetet i Jerusalem har også bidratt stort her.
Skrev og tegnet ”Syntagmo Musicum” ca i år 1618. Han var en av de få som kunne uttrykke sin kunst systematisk og skriftlig. ”Syntagmo Musicum” med sine tegninger og skisser, legger fundamentet for TVD`Ssammensetning, museum, undersøkelser, Musikkinstrument-‐ bygging, og restaurering av musikkinstrumenter.
Bach
En del av dokumentasjonen vi har av Bach sin historie.
Kopier bygd av studentene ved Musikk Instrument Akademiet.