Museum

Senteret inneholder følgende instrumentgrupper, dokumentert fra antikken til moderne tid:

  • Keyboard instrumenter
  • Musikkelektronikk
  • Strengeinstrumenter
  • Blåseinstrumenter
  • Belginstrumenter


Instrumentgruppene er presentert ved orginale instrumenter og kopier, fra råmateriale til det ferdige instrumentet. Den historiske utvikling er rettet mot de mest kjente musikkinstrumentmakerene.
Vi har ca 380 museale gjenstander, der 95 % av samlingen er musikkinstrumenter. Vi har en Østfold/Norsk/Nordisk utstilling. En samling av folke- og klassiske instrumenter. Alle de forskjellige gruppene har separate visningsrom.  Vår samling er ikke en ”død” samling, men er en del av et levende museum, hvor instrumentene blir spilt på, og hvor besøkende kan oppleve en enhet og en bedre forståelse av harmonien mellom mennesket, musikkinstumenter og musikken. Senteret har bibliotek og andre typer rom til dokumentasjon av museale gjenstander.

Den museale samlingen er nedpakket i vente på nye lokaler.   

Den vitenskapelige klassifiseringen av musikkinstrumenter

Det er ikke gitt hvordan musikkinstrumenter skal klassifiseres. Systemet som er mye brukt i dag, som også vi har tatt inn i vårt arbeide, hviler på vitenskapelig grunnlag og kalles Hornbostel-Sachs-systemet (H-S-systemet), noen ganger referert til i omvendt rekkefølge.

 

Deres system er hovedsakelig basert på materialer og former for tonal generering, f.eks. strenger, skinn eller munnstykke, med undergrupper for å spille teknikker som å knipse, slå eller gni. I h-s-systemet var det opprinnelig fire hovedgrupper: idiofoner eller selvlydende instrumenter, membranofoner, kordofoner eller instrumenter med strykere, aerofoner, samt en femte gruppe, elektrofoner, lagt til  senere. Blant idiofoner kan nevnes cymbal og triangel, og som eksempler undergruppen.  

 

Museet er godt plantet i Hornbostel-Sachs-systemet. Det vi kjenner best til som også er vitenskaplig plantet i H-S-systemet, er universitetet i Leipzig. De hadde til 1991 en utdanning, som førte frem til utdanning som restaurator under sitt spesialfelt, som eneste sted i verden måtte man være utdannet musikkinstrumentmaker for å søke. Det er å beklage at denne utdanningen ikke eksisterer lenger. Vårt arbeide er også godt plantet i Mikael Preatorius tanker og ideer. Syntagma musicum som ble skrevet i 1619, blir regnet som musikkinstrumentmakerens og restauratørens bibel.

 

For øvrig vil den observange leser se at vi har bilder av et musikkinstrument som er bygd etter tegninger i Syntagma musicum. Også instrumenter som ikke finnes originale i dag. Museet på universitet i Leipzig er bygd opp av overnevnte vitenskaplig klassifisering av musikkinstrumenter. Det vil si at folkeinstrumentene er utstilt sammen med de “verdigfulle”  klassiske musikkinstrumentene. Museet har ingen egen fast folkeinstrumentutstilling. SÅ folkeinstrumenter vil være like verdigfulle som klassiske musikkinstrumenter.

Nytt digitalt museum og akustikkinstitutt lansert

Museet er nylig blitt en del av Internasjonal Fagskole for Musikkinstrumentmakere i Fredrikstad. Den er blitt en egen underavdeling, der de museale gjenstandene er i varetatt.

Musikk Instrument Akademiet (MIA) har gleden av å presentere et nytt digitalt museum og en tilhørende akustikkavdeling for musikkinstrumenter, som samlet formidler instrumentenes historie, konstruksjon, materialbruk og klang fra antikken til i dag. Plattformen bygger på internasjonalt anerkjente vitenskapelige prinsipper for klassifisering, dokumentasjon og analyse av musikkinstrumenter.

Det digitale museet er strukturert etter Hornbostel–Sachs-systemet, den vitenskapelige standarden som benyttes av ledende institusjoner som Musikkinstrumentmuseet ved Universitetet i Leipzig. Dette innebærer at folkeinstrumenter og klassiske instrumenter presenteres innenfor samme faglige ramme og gis lik kulturhistorisk og vitenskapelig verdi.

Samlingen omfatter både originale instrumenter, historisk korrekte rekonstruksjoner og dokumentasjon av materialer, byggeteknikker og lydprinsipper. Flere instrumenter er bygget av studenter og lærere ved Musikk Instrument Akademiet, basert på historiske kilder som Michael Praetorius’ Syntagma Musicum (1618), også for instrumenttyper som ikke lenger eksisterer i original form.

Akustikkavdelingen dokumenterer hvordan materialer, konstruksjon og form påvirker klang og resonans i musikkinstrumenter. Her kobles tradisjonell håndverkskunnskap med moderne metoder for lydanalyse, måling og dokumentasjon. Avdelingen fungerer som et bindeledd mellom verksted, forskning og formidling.

Museet rommer også unikt materiale, blant annet rekonstruerte bronselurer fra bronsealderen, støpt som del av et EU-prosjekt ledet av hornmaker Stefan Vogt, samt instrumenter fra bibelsk tid utviklet gjennom internasjonalt forskningssamarbeid med blant annet ICTM Study Group on Music Archaeology og Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Samlet utgjør museet og akustikkinstituttet et levende fag- og læringsmiljø der instrumenter ikke bare bevares, men bygges, studeres og spilles. Plattformen er en viktig ressurs for studenter, instrumentmakere, musikere, forskere og publikum.

Vi inviterer alle til å besøke det nye digitale museet og akustikksenteret og utforske sammenhengen mellom håndverk, lyd, historie og kultur.

Her er link til nettsiden til museet.

Basselini finnes ikke originalt. Det har navnet Diskant Basselini, og er tegnet av Michael Praetorius i 1618, i Syntagma Musicum.  

 

Nr 3 Diskant Basselini, på tegningen helt til venstre. 

 

Instrumentet er bygd på Musikk Instrument Akademiet AS

 

Bronselur
Datert før 1800 f. kr.til ca 600 f.kr. Et av de eldste musikkinstrumenter vi kjenner til i Nord Europa. Vi har i et EU-prosjekt ledet av hornmaker Stefan Vogt, støpt bronsjelurer som er alene i sitt slag. Han er fast lærer ved musikkinstrumentmaker skolen (MIA) i Sarpsborg.
Helleristning
På Borge gård fins det tohelleristininger av lurblåsere. Etter det vi kjenner til, er det de enestehelleristingene i sitt slag i Norge. Vi har videre jobbet ut fra helleristningen, støpt en statuett, som vi gitt til ulike personer som har gjort en spesiell innsats i musikkbransjen.  MIA prisen –  er gitt ut 3 ganger i Norge.
Betlehem og Jerusalem – instrumenter fra Bibelen Vi har samarbeid med ”Study Group on Music Archeology Group” I.C.T.M., som vi er medlem av. Vi har gjennomført flere seminarer i Norge i regi av TVD i forhold til musikkinstrumenter i fra bibelen, under ledelse av Prof. Brown fra Jerusalem, samt Ellen Hickman, Tyskland. Vi har også gjennomført studieturer til Israel og midtøsten, ved Betlehem som utgangspunkt, hvor vi har vært nede i graver og sett på malerier, skulpturer for å gjenskape instrumenter fra bibelen, fra den gamle pakt. Det jødiske universitetet i Jerusalem har også bidratt stort her.
Nogorov ca år 1000 TVD har siden 1993 hatt kontakt med Nogorov. Byen er en gammel Vikingeby opprinnelig Holmgard. Byen har et eget institutt for utgravning av musikkinstrumenter, og arbeider med innsamling av muesale gjenstander tilknyttet musikkinstrumenter. Under ledelse av Vladimir Povetkin, har TVD hatt seminarer i Nogorovog i Moss og Sarpsborg. Det er funnet musikkinstrumenter, samt fragmenter av instrumenter, som opprinnelig er norske og vi har bygget og gjenskapt flere av disse instrumentene ved MIA Norge. Utgravningene er datert tilbake til år 1000 og fremover.
Michael Praetorius Skrev og tegnet ”Syntagmo Musicum” ca i år 1618. Han var en av de få som kunne uttrykke sin kunst systematisk og skriftlig. ”Syntagmo Musicum” med sine tegninger og skisser, legger fundamentet for TVD`Ssammensetning, museum, undersøkelser, Musikkinstrument-­‐ bygging, og restaurering av musikkinstrumenter.

Bach

En del av dokumentasjonen vi har av Bach sin historie.

Kopier bygd av studentene ved Musikk Instrument Akademiet.

Skroll til toppen