Laug - Norden & Baltikum  ›  Hva et laug er

Fordypning 1 av 3 · Definisjon

Hva et laug er

Et laug er ikke et organisatorisk tillegg, men selve den institusjonelle bæreren av faget - strukturen som avgjør om håndverket kan vurderes, sertifiseres og føres videre på et profesjonelt nivå.

Definisjon

En bransjestyrt bærestruktur

Et laug er en bransjestyrt fellesskapsstruktur som forvalter standarder, prøver, kvalitetskrav og overføring av kunnskap fra mester til lærling. Røttene går tilbake til middelalderen, da laugene ble den organiserende kraften i europeisk håndverk - og samme grunnstruktur ligger fortsatt under faget i dag.

Det avgjørende er ikke selve organisasjonen, men funksjonen den fyller: et laug er den eneste instansen som har myndighet til å oppnevne en prøvenemnd. Uten den myndigheten kan ingen avlegge en reell fagprøve, og uten fagprøve finnes ingen formell vei inn i yrket.

Den avgjørende funksjonen

Lauget leverer prøvenemnda

Både svennebrev og mesterbrev avlegges for en prøvenemnd som er oppnevnt av lauget. Det er faget selv som vurderer kandidaten - ikke en offentlig myndighet, ikke en kursleverandør, ikke en høyskole.

Uten et laug har ingen myndighet til å oppnevne en slik nemnd - og uten nemnda kan ingen fagprøver avlegges. Det er denne mekanismen som skiller en reell fagutdanning fra uformell opplæring.

Slik er en prøvenemnd satt sammen

3

Aktive mestre

Fra det aktuelle instrumentmakerfaget - håndverket vurderer seg selv, av folk som selv står i faget daglig.

+

En faglærer

Fra et instrumentmaker-utdanningsmiljø - den pedagogiske og faglige forankringen i nemnda.

+

Profesjonelle musikere

Som bekrefter at reparasjon, restaurering og stemming holder orkester- og konserthusnivå i praksis.

Grunnlaget

Folkemusikkinstrumentene kommer først

Folkemusikkinstrumentene er begynnelsen på utdannelsen - før de klassiske instrumentene. Det er her grunnlaget legges.

Det betyr at folkemusikkinstrumentmakere kan ta svenne- og mesterbrev i sin egen fagutdannelse, på lik linje med de klassiske fagene. Folkeinstrumentene er ikke en perifer kategori - de er bærere av immateriell kulturarv i den mest stedsspesifikke formen, og inngår på tvers av alle fagområdene. Nasjonalinstrumenter som langspil, kantele, nyckelharpa og kokle er nettopp den arven som står mest utsatt i Norden og Baltikum.

1
Folkemusikkinstrumenter

Grunnlaget - der utdannelsen begynner.

2
Klassiske instrumenter

Bygges videre på folkeinstrument-grunnlaget.

3
Svenne- og mesterbrev

For folkemusikkinstrumentmakere og klassiske musikkinstrumentmakere.

Strukturen · Tyskland

Slik er lauget organisert i Markneukirchen

Etter 1990 ble laugordningen i Tyskland omgjort. Fra 10 ulike laug for musikkinstrumenter ble fagene samlet i ett overordnet laug - med en felles ledelse valgt av mesterne selv, og en egen ansvarlig fagmester for hvert enkelt fag.

  • Ett overordnet laug. 10 separate musikkinstrumentlaug ble slått sammen til ett.
  • Valgt ledelse. En Overmester velges av alle mesterne, sammen med en stedfortredende Overmester.
  • Ansvarlig fagmester per fag. Hvert fag - treblåsmaker, gitarmaker, messingmester og så videre - får en egen ansvarlig fagmester, der alle mesterne i faget er samlet.

Det er denne tyske modellen vi viderefører i Norge, samt Norden, Baltikum og Europa. Den er ikke en teoretisk konstruksjon - den har vært i kontinuerlig drift siden lauget i Markneukirchen ble etablert i 1677, og er det eneste systemet i Europa der hele kjeden (nybygging, reparasjon, restaurering og stemming) fortsatt utgjør ett integrert håndverk.

Musikk Instrument Akademiet AS (MIA), Fredrikstad
Ansvarlig for all kartlegging og forskning · Arnfred Marthinsen & Roger Nilssen
Skroll til toppen